– Skal man få til endringer må noen ta på seg trøya

Kristin Danielsen, direktør i Kulturrådet og en av arkitektene bak Balansekunst. Foto: Ilja Hendel. Synstolkning: En smilende kvinne med brunt hår kikker rett i kamera.

Mye har skjedd siden et knippe engasjerte aktører i norsk musikkbransje startet likestillingsnettverket Balansekunst i 2009. I dag er foreningen Balansekunst et samarbeid mellom 100 organisasjoner som jobber for likestilling og mangfold over hele kunst- og kulturfeltet.

Hvordan ble Balansekunst til og hva har foreningen betydd for norsk kulturliv?

Det hele startet med en invitasjon fra Kulturdepartementet til et innspillsmøte i forbindelse med den rødgrønne regjeringens lansering av Kulturløftet II, forteller Kristin Danielsen, direktør i Kulturrådet og en av arkitektene bak Balansekunst. Danielsen var på dette tidspunktet daglig leder i nyMusikk, landsforeningen for samtidsmusikk, og ble invitert for å holde et innlegg om kvinner i musikken.

Som en av få kvinnelige ledere i det mannsdominerte miljøet for samtidsmusikk vekket det frustrasjon at hennes mannlige kollegaer ble invitert for å snakke om trender og tendenser innen jazz og orkestermusikk, mens hun som kvinne ble invitert for å snakke om kjønn. Danielsen nølte likevel ikke, den manglende likestillingen i norsk musikkbransje var et faktum og noe måtte gjøres.    

– Skal man få til endringer, så må noen ta på seg trøya. Og det gjorde jo jeg da i 2009. Det synes jeg var helt naturlig, for når du leder en statlig finansiert institusjon og sitter i byråkratiet, så mener jeg at man er forpliktet til det. Sånn sett var det en veldig fin utfordring å få, forteller Danielsen. 

Danielsen forteller om god drahjelp i arbeidet. Hun ringte rundt til kvinnelige bransjekollegaer for å få innspill til innlegget hun skulle holde. Med seg på laget fikk hun komponistene og musikerne Maja Ratkje, Hild Sofie Tafjord og Lene Grenager, samt Camilla Slaattun og Tonje Johansen fra Norsk jazzforum, Monica Larsson fra Norsk Rockforbund og avdøde Hilde Hammer fra AKKS Norge. 

Jeg opplevde virkelig et lagarbeid på den tiden og innlegget ble et resultat av at flere viktige bidragsytere bidro med sine perspektiver.  

Et drodlemøte på Danielsens kontor ble starten på Balansekunstnettverket, og på Musikkteateret i Oslo 18. juni 2009 holdt Danielsen presentasjonen «Kvinner i Musikken – Må det en handlingsplan til?» for kulturpolitikere og bransjekollegaer.

Nettverk og bekjentskaper 

Danielsen og det nyopprettede Balansekunstnettverket etterlyste mer fakta, bevisstgjøringskampanjer og fokus på rollemodeller og rekruttering. 

– Kort oppsummert snakket vi om at kultursektoren er et finmasket nettverk hvor det handler om å bli valgt ut. Det er en knallhard seleksjonsprosess, og det kommer det alltid til å være. Sektoren er satt sammen av nettverk og bekjentskaper, og hvis du ikke har de, så sliter du. Tradisjonelt har disse nettverkene i musikkbransjen vært for, av og med menn, og derfor har det vært vanskelig for kvinner å få tilgang til å bli booket, bli stolt på og få tillit, forteller Danielsen.

– Dette begynner tidlig, allerede i kulturskolen. Talent er jo jevnt fordelt i befolkningen, så det handler om hvilke forutsetninger du har for å få tilgang til de nødvendige nettverkene og tilretteleggingen for jevn kjønnsrepresentasjon gjennom hele løpet, fra kulturskole til høyere utdanning. Alle unge trenger dessuten noen å se opp til. Flere av komponistene jeg snakket med på den tiden var tydelige på at kvinnelige rollemodeller manglet og at rekrutteringen led under dette.

– Vi snakket også om medlemskap og representasjon. Det vet jeg ikke om er blitt så annerledes i dag.

Vi i kultursektoren sier at vi er opptatt av kvalitet, det er jo mantraet. Vi skal presentere det beste for vårt publikum. Det er bare det at hvis du mener det, og skal si det med troverdighet, så må du lete overalt.

– Hvis du ser at majoriteten av det som presenteres er av menn, eller av hvite middelklassekunstnere, så er det noen som ikke har gjort jobben sin. Da er det noen som har gått rundt og lett med ett øye lukket. Hvis vi skal lete etter de beste, så må vi faktisk lete absolutt overalt.

Ildsjeler og dugnadsånd

Camilla Slaattun, kommunikasjonsansvarlig i Norsk jazzforum. Synstolkning: Mørkhåret kvinne kikker rett i kamera.

Mange ildsjeler har bidratt med både arbeidstid og kompetanse i utviklingen av Balansekunst. Camilla Slaattun, kommunikasjonsansvarlig i Norsk jazzforum, var blant kvinnene som sammen med Danielsen skapte Balansekunstnettverket i 2009.

– Noe måtte gjøres med den skjeve kjønnsbalansen i musikklivet som vi helt tydelig så, men som ble lite snakket om den gangen for over ti år siden. Men at det som startet som uformelle samtaler blant få skulle bli den store og slagkraftige foreningen for hele kulturlivet, som Balansekunst er i dag, hadde vi nok ikke forestilt oss. Det er virkelig helt fantastisk. Mange gode krefter og engasjerte folk har vært involvert gjennom årene, så det er mange som skal takkes for det, forteller Slaattun.

Slaattun og Danielsen trekker blant annet frem engasjerte representanter fra Norsk Rockforbund, GramArt, Samstemt, MIC, AKKS Norge og Orkester Norden som sentrale i opprettelsen av nettverket. 

Selv om Danielsens innlegg hadde blitt godt mottatt under innspillsmøtet, ble det stille fra politisk hold i etterkant. Det nyopprettede Balansekunstnettverket tok dermed saken i egne hender. Etter flere runder med søknader til Kulturdepartementet uten respons, plukket daværende statssekretær Kjersti Stenseng i 2012 endelig opp en av søknadene. Balansekunstnettverket ble spurt om å arrangere en konferanse om kjønnsbalanse i musikklivet på vegne av Kulturdepartementet. Kort tid etter ble konferansen “Balanse i musikken” avholdt på Nasjonalbiblioteket, og derfra begynte ballen å rulle.

En nødvendig bevisstgjøringsprosess

Slaattun forteller at Balansekunst ble positivt mottatt i det organiserte musikklivet og blant institusjonene, selv om enkelte mente at dette ikke var et arbeid de ønsket å bruke ressurser på. Flere aktører sluttet seg til over tid og ble bevisst nødvendigheten av likestillingsarbeid. Oppslutningen i platebransjen tok derimot lengre tid, ifølge Slaattun.

– På den tiden mente få at det var et problem og enda færre ville snakke om det.

Argumenter som at man bare booker kvalitet, ikke kjønn, gikk igjen, og det ble mye diskusjon og misforstått krangling om kvotering.

- Men så fikk vi innpass i seminarprogrammet til by:Larm i 2013, musikkonferanse og -festivalen som arrangeres årlig i Oslo. Ikke så lett det heller, kan jeg fortelle. Vi fikk med oss noen profilerte bransjefolk og musikere til å snakke om den skjeve kjønnsbalansen, og etter hvert ble det heldigvis en stueren diskusjon. Men det har vært en relativt lang og til tider tung vei å gå, det er det ingen tvil om.

Fra kjønnsbalanse til mangfold 

Guro Kleveland, redaktør og daglig leder i musikkmagasinet Ballade, ble først involvert i Balansekunst i 2013. Hun har nå fire år som styreleder i Balansekunst bak seg og ga tidligere i år stafettpinnen videre til Thomas Walle, seniorrådgiver ved Musea i Sogn og Fjordane. 

Les intervjuet med Kleveland om hennes år i Balansekunst.

Kleveland forteller at 2016 ble et viktig vendepunkt for Balansekunst. Under årsmøtet vedtok medlemmene at nettverket skulle formaliseres og omgjøres til en forening, og Kleveland ble valgt til foreningens første styreleder. Balansekunst vedtok samtidig å utvide sitt likestillingsmandat, fra kjønnslikestilling til å omfatte et bredere mangfoldsbegrep. Året etter utvidet Balansekunst arbeidsområdet sitt fra å være et musikkbransjeinitiativ til å bli en ressurs for hele bredden av kunst- og kulturlivet.

Vi ville nå ut bredere enn bare i musikkbransjen. Det ble et kunstig skille mellom musikken og kulturen, de samme ekskluderings-mekanismene fantes jo i hele kulturlivet.

– Og vi fikk stadig mer kunnskap hva gjaldt mangfold utover kjønn. Vi så de samme strukturene, mekanismene og holdningene i samfunnet, i næringslivet og i kulturlivet som i likestillingskampen. Så på årsmøtene i 2016 og 2017 gikk vi inn for forslagene om å utvide både oppdraget og formålet vårt for å nå ut til et bredere kunst- og kulturliv. Et grep vi anså ville gjøre oss mer relevante, aktuelle og interessant for flere, forteller Kleveland.

Kleveland og resten av styret fikk rett. I dag er 100 kunst- og kulturorganisasjoner medlem i Balansekunst og har dermed forpliktet seg til å jobbe for økt likestilling og mangfold i et bredt kunst- og kulturfelt.

Balansekunst på statsbudsjettet 

Samarbeidet på tvers av kulturfeltet har hatt stor betydning for Balansekunst sin utvikling, forteller Kleveland. Hun trekker frem hvordan Balansekunst påtok seg en tydelig rolle under #Metoo, og raskt var ute med å etablere Rådgivningstelefonen, lavterskeltilbudet for personer som har opplevd, vært vitne til eller har spørsmål om seksuell trakassering i kulturlivet.

Innsatsen under #Metoo sørget for at Balansekunst i 2019 for første gang mottok tilskudd over statsbudsjettet for å utvikle Balansemerket, merkeordningen mot seksuell trakassering i kulturlivet. Året etter fikk Balansekunst plass under en fast post på statsbudsjettet og mottok 2,3 millioner kroner i driftstilskudd fra Kulturdepartementet.

Frem til 2019 var Balansekunst i hovedsak finansiert av medlemmene. Midlene dekket en prosjektkoordinator i en deltidsstilling. På denne tiden var Balansekunst også i stor grad avhengig av engasjerte og velvillige medlemmer som kunne bidra i arbeidsgrupper og ulike prosjekter. Med de nye tilskuddsmidlene i 2019 kunne Balansekunst ansette Siri Haugan Holden som daglig leder, og foreningen har siden også fått enda flere ansatte.

Kleveland er stolt over utviklingen:

– Utviklingen til Balansekunst har vært formidabel. Fra et løst nettverk som jobber idealistisk, full av pepp, vilje og dedikasjon, til å bli en profesjonell organisasjon med ansatte, kontorplasser og ryddige forhold som nå er på statsbudsjettet. Dog stadig full av pepp, vilje og dedikasjon!

En viktig rolle fremover

Store endringer har også skjedd på likestillings- og mangfoldsfronten i kulturlivet siden Kleveland først ble involvert i Balansekunst. Langt flere kvinner sitter i ledende roller i kulturlivet nå enn for få år siden og stadig flere kulturvirksomheter forplikter seg til likestilling- og mangfoldsarbeid i sine vedtekter.

– Det å speile samfunnet har en helt annen standing nå enn for bare få år siden, og jeg liker å tenke at Balansekunst har hatt en finger med i spillet der. Balansekunst har vært en premissleverandør og bidratt til å øke bevisstheten. Vi har satt saker på agendaen og tatt eierskap til debatten. Det har vært viktig, sier Kleveland.

Balansekunst trengs, i uoverskuelig framtid. Vi har sagt at vi jobber for å legge ned Balansekunst, at vi jobber for den dagen Balansekunst ikke lenger trengs. Men det er så langt unna.

– Kulturlivet i Norge har fått noen klare tilbakemeldinger den siste tiden om at det ikke er så inkluderende som vi liker å tro. Der tenker jeg Balansekunst har en viktig rolle fremover, som pådriver, rådgiver og kompetanseorgan for kulturfeltet.

Les mer om hva styreleder Thomas Walle tenker om veien videre for Balansekunst.

Forrige
Forrige

Medlemsundersøkelse

Neste
Neste

– Representasjon er viktig