#metoo-kronikk: Ikke nok med god vilje

Skjermdump: Dagsavisen.no

Skjermdump: Dagsavisen.no

Siden 2012 har Balansekunst jobbet systematisk med å sette likestilling på agendaen. Vi har igangsatt konkret handling og tiltak, som debatter, konferanser, synliggjøring av rollemodeller og forbilder, veileder for kjønnsnøytral språkbruk i journalistikk, mentorordninger og kurs for kvinner på underrepresenterte områder som konsertteknikk og komposisjon.

Som et svar på #metoo-historiene har vi også akkurat lansert en kontakttelefon for personer utsatt for seksuell trakassering, som alle i kulturbransjen kan benytte seg av. Balansekunst teller nå 52 organisasjoner, virksomheter og aktører på kulturfeltet, og er et svar på det kulturminister Helleland ber om, nettopp at bransjen står samlet.

Som et resultat av #metoo-historiene har Balansekunst nylig vært i møte med kulturministeren for å fortelle hva som er viktig i arbeidet mot den langvarige ukulturen vi nå ser så tydelig. Vi snakket om hvordan vi kan jobbe mot uønsket atferd, beskytte varslere og ansvarliggjøre arbeidsgivere.

Etter møtet sitter vi igjen med følelsen av at det er uklart hva kulturministeren ønsker å bidra med. Det er politikken som endrer samfunnet, og kulturministeren har både en plikt og en rett til å endre det feltet hun har ansvar for. Vi er svært glade for at dialogen er i gang. Vi ønsker samtidig at politisk nivå bidrar til at vi kan jobbe så utstrakt, på så mange nivåer og for så mange mennesker og aktører, som vi kan.

Kulturminister Helleland er opptatt av både likestilling og mangfold. I idretten pekte hun på at det internasjonale idrettslivet framstår som gammeldags og konservativt, og leverte selv en liste over forslag til tiltak og forbedringer som IOC kan sette i verk.

Alle emneknagg-historiene som kommer opp nå om seksuell trakassering, ydmykelser og kontinuerlig undertrykkende atferd – innen stadig flere arbeidsfelt – vitner om at dette er et stort samfunnsproblem. Det er ikke bare «ukultur», som det ofte blir klassifisert som. Dette er et kulturelt problem i hele det norske samfunnet.

Dette er et problem som påvirker helse og næringsliv, så vel som demokrati og ytringsfrihet. Seksuell trakassering er ulønnsomt og negativt for absolutt alle i arbeidslivet. Det skaper utrygghet, usikkerhet og dårlige arbeidsforhold – for den som blir trakassert, for kollegaene rundt, for leder og for oppdragsgiver.

Seksuell trakassering gjør at noen aldri hever stemmen for å si hva de mener, hvordan de opplever deg, hvordan de har det på jobb. Seksuell trakassering gjør at noen veldig få sitter med makten til å bestemme, definere, slippe inn og slippe ut.

Så stort og så alvorlig er #metoo og alle emneknaggene under den. Kulturministerens argument om at det er vanskelig å ta politiske grep er vi uenige i. På akkurat dette feltet, akkurat nå, må det tas grep – også på et overordnet nivå.

Balansekunst har overlevert kulturministeren en rekke tiltak til vurdering, sammen med innspill fra et stort kulturfelt. Tiltak Balansekunst har spilt inn:

• Umiddelbart starte arbeidet med å utarbeide veiledninger og retningslinjer for alle medlemmer av Balansekunst og andre kulturaktører for å forebygge seksuell trakassering.

• Utarbeide forslag til forpliktende retningslinjer for arbeidsgivere og ledere som støtter dem i arbeidet mot seksuell trakassering, og som verner om de som varsler.

• Oppfordre medlemmer – og andre – til å inkludere punkter/føringer om grenseoverskridende seksuell trakassering i tilskuddsbrev, kontrakter og andre relevante dokumenter.

• Sette i gang en kartlegging av omfanget av seksuell trakassering situasjonen i norsk kulturliv.

• Gjennomføre en holdningskampanje for å sette søkelys på seksuell trakassering i kulturbransjen.

• Arrangere arrangementer rundt om i landet med fokus på forebygging av seksuell trakassering. Balansekunst vil samarbeide med aktører i fylker og kommuner, og arrangementene kan kobles til ulike festivaler eller større kulturarrangement.

• Fortsette å jobbe for likestilling som et av viktigste forebyggende verktøyene for å motvirke seksuell trakassering.

• Utvide Balansekunsts arbeid i musikk- og kulturlivet, for å sikre gode og trygge arbeidsforhold preget av likeverd og respekt, både for fast ansatte og for frilansere innenfor næringen.

• Opprette en erfaringsbank der vi samler gode tiltak for å øke likestillingen i kulturlivet.

• Synliggjøre bransjespesifikk problematikk gjennom videoer/visuell formidling i sosiale medier og andre kanaler (primærmålgruppe: De som synes det er vanskelig å se problemet).

Balansekunst vil holde samtalen om og handlingsplanene mot seksuell trakassering gående – på medlemmenes arenaer, på kulturlivets arbeidsarenaer, på debatt- og myndighetsarenaer og i media. Til gjennomføringen trenger vi midler og politisk støtte. Vi har bedt om 5 millioner kroner. Det er det vi trenger for å starte dette viktige arbeidet, en liten sum alvoret i saken tatt i betraktning, og den innsatsen bransjen gjør selv.

Der den svenske kulturministeren har gått inn for å øke bevilgningen til Diskrimineringsombudsmannen med 10 millioner årlig, virker Helleland å mene at håndtering av seksuell trakassering er den enkelte arbeidsgivers sak. Kulturlivets mange frilansere, som ikke har et definert arbeidsforhold eller en arbeidsgiver som kan ta ansvar, blir da en særlig sårbar gruppe.

#metoo-kampanjene, og det store engasjementet som disse har vist, gir kulturminister Helleland en unik mulighet til å være med å løse det som åpenbart er et stort samfunnsproblem. Vi håper ministeren griper denne sjansen. Hun har hele kultur- og musikklivet med seg om hun prøver.

Kronikken er skrevet av Ingrid Kindem, styreleder i NOPA, Hans Ole Rian, forbundsleder i MFO, Elin Aamodt, daglig leder i GramArt, Torbjørn Heitmann Valum, daglig leder i Norske Konsertarrangører og Guro Kleveland, Mariann Skjerdal, Rhiannon Edwards, Camilla Slaattun Brauer, Thomas Walleog Andreas Gilhuus fra styret i Balansekunst.

Les hele innlegget hos Dagsavisen