Norsk kulturliv: Tall og statistikk

Statistikk er et viktig beslutningsgrunnlag. Her finner du en sammenstilling av ulike tall og statistikk som beskriver kjønnsbalansen og mangfoldet i norsk kulturliv.  

Utdrag fra statistikken:

  • Kvinneandelen blant billedkunstnere var 72 prosent i 2013, men likevel er det kun menn på topp 10-listen over de mestselgende kunstnerne (Kilde: Kunst i tall 2017)

  • Kvinneandelen på norske festivaler gikk fra 23 prosent i 2014 til 33 prosent i 2015, og deretter ned igjen til 28 prosent i 2016 (Kilde: Norsk festivalstatistikk 2014, Norsk festivalstatistikk 2015 og Norsk arrangørstatistikk 2016).

  • Siden prisen ble opprettet i 1985 har bare fire kvinner blitt kåret til Årets Spellemann (Kilde: Spellemanns prisvinnerarkiv 2018).

  • Bare 27 prosent av hovedrollene i norsk spillefilm spilles av kvinner (2017). Dette er en nedgang fra 2016 da kvinneandelen var 30 prosent (Kilde: Norsk Filminstitutt 2018).

  • Norsk Komponistforening har en kvinneandel på 16 prosent (Kilde: Minerva 2018), og kun 20 prosent av artistorganisasjonen GramArts medlemmer er kvinner (Kilde: GramArt 2016).

  • 9 av 10 barn som spiller fløyte eller tar sangtimer på norske kulturskoler er jenter, mens 9 av 10 som spiller trommer, bass eller gitar er gutter (Kilde: NRK 2016).

  • Kun 23 av de 100 mest spilte norske utøverne på norske radioer er kvinner. I 2014 var andelen 11 av 100. (Kilde: Gramo-statistikken 2015).

  • Kun 2 av de 10 mest brukte skuespillerne i norske spillefilmer i 2014 var kvinner (Kilde: Dagbladet 2014).

Relevante rapporter:

Jonvik, Merete og Kari Anne Holte (2018): "Foten innafor? Evaluering av aspirantordninga"
Utdrag: Kulturrådet si aspirantordning vart opprett i 2012. Formålet med støtteordninga er å sikra ein meir mangfaldig rekruttering til kunst- og kulturrelaterte yrke. Utdrag: Erfaringar frå dei involverte viser at aspirantar og institusjonar, saman og kvar for seg, har fått gjennomført ei rekkje konkrete kunstnariske og kulturadministrative prosjekt. Ordninga har bidrege til at mange unge kunstnarar og kulturarbeidarar i etableringsfasen har knekt både kunstnariske, organisatoriske og kulturelle kodar. Dei fleste aspirantane har fått styrkt sin kunstfaglege og/eller kulturadministrative sjølvtillit, i tydinga auka sin kulturelle kapital eller sine kulturelle evner. Hele evalueringen finner du her

Kunnskapsverket (2017): "Nasjonal arrangørstatistikk 2016 – 4.6 Utøvere og kvinneandel"
Utdrag (side 33–34): I alt er litt over en tredjedel av utøverne oppgitt å være kvinner, men det er forskjeller mellom sjangrene. Blant klassiske utøvere, folkemusikere og sjangeroverskridende utøver er opp mot halvparten kvinner, mens det blant blues og jazzutøvere er liten kvinneandel. Hele rapporten finner du her

Kulturanalys Norden (2017): "Jamställd kultur"
Utdrag: De statlige kulturinstitusjonene i Norden viser seg å være bedre på likestilling enn resten av arbeidslivet, men kunstneriske stillinger og sjefsposisjoner domineres fortsatt av menn. Museumssektoren har flest kvinner ansatt, mens i musikk- og orkesterinstitusjonene er det fortsatt flest menn. Hele rapporten finner du her.  

NIFU (2016): "Kvinner i kunstfagene. Statistikk om kjønnsbalansen i kunstfaglig utdanning"
Musikkutdanningene ved statlige høgskoler hadde ingen kvinnelige professorer/dosenter i 2009. Fem år senere var det én kvinne blant de ti professorene. Kjønnsfordelingen var jevnere blant øvrig personale ved disse utdanningene; nær 40 prosent kvinner blant førsteamanuenser og førstelektorer og over 60 prosent kvinner blant høgskolelærerne. Hele rapporten finner du her

Henningsen, Erik, Berkaak, Odd Are og Sigrid Skålnes (2010): "Mangfoldsåret. Muligheter og motsigelser i politikken for et flerkulturelt kulturliv". NIBR-rapport 2010:18. 
Utdrag: På musikkområdet ser det ut til at virkningen av Mangfoldsåret har vært relativt liten på institusjonsnivå. De institusjonene vi har sett på, har alle sammen hatt en mangfoldspolitikk i lang tid før markeringsåret kom. Flere av dem må også betraktes som pådrivere innenfor feltet. […] De institusjonene som ikke har et slikt program på forhånd, har heller ikke vist noen endring i løpet av markeringsåret. Hele rapporten finner du her

Lorentzen, Anne og Astrid Kvalbein (red.) (2008): “Musikk og kjønn – i utakt?”. For Norsk kulturråd i samarbeid med NTNU, Norsk jazzarkiv og MIC Norsk musikkinformasjon.
Utdrag: I 2007 inviterte Norsk Musikkinformasjon, Norsk kulturråd, Norsk Jazzarkiv og NTNU til seminar under tittelen Musikk og kjønn – om kjønnsarbeidsdelingens mange varianter, grunner og virkninger i musikklivet. Konferansen opna for både monologar, samtalar og hissig debatt, det siste særleg då tiltak for å jamne ut og endre kjønnsbalansen i kulturlivet generelt og musikklivet spesielt blei tema. Denne boka samlar dei aller fleste av innlegga frå konferansen. Hele boka finner du her.

Enehaug, Heidi, Hetle, Aslaug og Gjøril Seierstad (2004): "Når menn velger menn og kvinner velger menn... Synspunkter på bruk av kvinnelige ressurser i norsk filmbransje". Notat, Arbeidsforskningsinstituttet.
Utdrag: Hva er så årsakene til at få kvinner i dag lager film? Vårt datamateriale viser at det eksisterer ulike typer virkelighetsoppfatninger blant bransjerepresentantene. Blant flere mulige hindringer i kvinners karrieremuligheter pekes det imidlertid spesielt på at tildeling av midler til filmproduksjon foregår på en måte som ser ut til å favorisere menns filmprosjekter. Hele notatet finner du her.

Siden oppdateres. 

Toppfoto: Rohey på Blue Note Festival i Paris. Foto: Frédéric Hamelin (CC BY-NC-ND 2.0)