Hvordan ser norsk kulturliv ut?

Statistikk og tall er ikke bare viktige beslutningsgrunnlag, det å på stående fot kunne henvise til nyere forskning gir tyngde og troverdighet i debatten om kjønnsbalanse og heterogenitet i norsk kunst- og kulturliv. Her finner du et utvalg tall og rapporter som beskriver dagens situasjon og de seneste årenes utvikling.

Siden oppdateres jevnlig.

Film og TV

  • Høsten 2017 og våren 2018 sto kvinner for kun 17 prosent av nøkkelfunksjonene bak kamera (manus, regi og produksjon) på norske spillefilmer (Kilde: Dagsavisen 2018).

  • Bare 27 prosent av hovedrollene i norsk spillefilm spilles av kvinner (2017). Dette er en nedgang fra 2016 da kvinneandelen var 30 prosent (Kilde: Norsk Filminstitutt 2018).

  • Kun 2 av de 10 mest brukte skuespillerne i norske spillefilmer i 2014 var kvinner (Kilde: Dagbladet 2014).

Billedkunst

  • Kvinneandelen blant billedkunstnere var 72 prosent i 2013, men likevel er det kun menn på topp 10-listen over de mestselgende kunstnerne (Kilde: Kunst i tall 2016).

  • 88 prosent av omsetningen av kunst i andrehåndsmarkedet, skapt av nålevende kunstnere, er fra mannlige kunstnere (Kilde: Kunst i tall 2017)

  • Gjennomsnittprisen ved andrehåndssalg av verk av mannlige kunstnere var i 2018 23 823 kroner, mot 13 249 kroner for verk av kvinner (Kilde: Kunst i tall 2017).

  • Det er store forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder innkjøp til museum og samlinger: Tall fra 2010 viser at i faste utstillinger i kunst- og kulturhistoriske museum var under 11 prosent av arbeidene laget av kvinnelige kunstnere (Kilde: Å samle kunst 2018).

Musikk

  • Kvinneandelen på norske festivaler gikk fra 23 prosent i 2014 til 33 prosent i 2015, og deretter ned igjen til 28 prosent i 2016 (Kilde: Norsk festivalstatistikk 2014, Norsk festivalstatistikk 2015 og Norsk arrangørstatistikk 2016).

  • 9 av 10 barn som spiller fløyte eller tar sangtimer på norske kulturskoler er jenter, mens 9 av 10 som spiller trommer, bass eller gitar er gutter (Kilde: NRK 2016).

  • Siden prisen ble opprettet i 1985 har bare fire kvinner blitt kåret til Årets Spellemann (Kilde: Spellemanns prisvinnerarkiv 2018).

  • Norsk Komponistforening har en kvinneandel på 16 prosent (Kilde: Minerva 2018), og kun 20 prosent av artistorganisasjonen GramArts medlemmer er kvinner (Kilde: GramArt 2018). Også hos TONOs medlemmer er kun 20 prosent kvinner (Kilde: TONO 2019).

  • Kun 23 av de 100 mest spilte norske utøverne på norske radioer er kvinner. I 2014 var andelen 11 av 100. (Kilde: Gramo-statistikken 2015).

  • Menn tjener mer enn kvinner på kunsten sin (kontrollert for andre forhold av betydning), og inntektsgapet mellom kvinner og menn er større blant kunstnere enn i samfunnet ellers (Kilde: Telemarksforskning 2015 og Mari Torvik Heian 2018).

Er du på jakt etter internasjonal statistikk? Se for eksempel Inclusion in the Recording Studio? Gender and Race/Ethnicity of Artists, Songwriters & Producers across 700 Popular Songs from 2012-2018 eller What we know so far (Keychange Manifesto).

Vil du lese mer?

Heian, Torvik Mari (2018): “Norske kunstnere og det doble likestillingsparadokset”
Utdrag: Norske mannlige kunstnere har jevnt over høyere inntekter enn kvinnelige kunstnere, men hva denne inntektsulikheten kan skyldes er lite dokumentert. […] I artikkelen argumenteres det for at det kjønnede inntektsgapet kan forstås ut fra noen særegenheter ved kunstneryrket, og at kunstfeltet kan se ut til å være preget av et dobbelt likestillingsparadoks: samtidig som forestillinger om talentet som er uavhengig av sosiale strukturer (som kjønn) og idealer om individuell frihet og autonomi står sterkere i kunstneryrkene enn i de fleste andre yrker, ser inntektsulikheten mellom menn og kvinner i kunstneryrkene ut til å være enda tydeligere enn i yrkesbefolkningen ellers. Utdrag fra doktorgraden finner du her.

Jonvik, Merete og Kari Anne Holte (2018): "Foten innafor? Evaluering av aspirantordninga"
Utdrag: Kulturrådet si aspirantordning vart opprett i 2012. Formålet med støtteordninga er å sikra ein meir mangfaldig rekruttering til kunst- og kulturrelaterte yrke. Utdrag: Erfaringar frå dei involverte viser at aspirantar og institusjonar, saman og kvar for seg, har fått gjennomført ei rekkje konkrete kunstnariske og kulturadministrative prosjekt. Ordninga har bidrege til at mange unge kunstnarar og kulturarbeidarar i etableringsfasen har knekt både kunstnariske, organisatoriske og kulturelle kodar. Dei fleste aspirantane har fått styrkt sin kunstfaglege og/eller kulturadministrative sjølvtillit, i tydinga auka sin kulturelle kapital eller sine kulturelle evner. Hele evalueringen finner du her

Kunnskapsverket (2017): "Nasjonal arrangørstatistikk 2016 – 4.6 Utøvere og kvinneandel"
Utdrag (side 33–34): I alt er litt over en tredjedel av utøverne oppgitt å være kvinner, men det er forskjeller mellom sjangrene. Blant klassiske utøvere, folkemusikere og sjangeroverskridende utøver er opp mot halvparten kvinner, mens det blant blues og jazzutøvere er liten kvinneandel. Hele rapporten finner du her

Kulturanalys Norden (2017): "Jamställd kultur"
Utdrag: De statlige kulturinstitusjonene i Norden viser seg å være bedre på likestilling enn resten av arbeidslivet, men kunstneriske stillinger og sjefsposisjoner domineres fortsatt av menn. Museumssektoren har flest kvinner ansatt, mens i musikk- og orkesterinstitusjonene er det fortsatt flest menn. Hele rapporten finner du her.  

NIFU (2016): "Kvinner i kunstfagene. Statistikk om kjønnsbalansen i kunstfaglig utdanning"
Utdrag: Musikkutdanningene ved statlige høgskoler hadde ingen kvinnelige professorer/dosenter i 2009. Fem år senere var det én kvinne blant de ti professorene. Kjønnsfordelingen var jevnere blant øvrig personale ved disse utdanningene; nær 40 prosent kvinner blant førsteamanuenser og førstelektorer og over 60 prosent kvinner blant høgskolelærerne. Hele rapporten finner du her

Telemarksforskning (2015): “Kunstnerundersøkelsen 2013 – Kunstnernes inntekter”
Utdrag: Endringer fra 1993 til 2013: Den generelle tendensen har vært at kvinneandelen har økt i de fleste kunstnergrupper. Det betyr at kjønnssammensetningen har blitt jevnere i noen av de tradisjonelt sett mannsdominerte kunstneryrkene, mens kunstneryrker som fra før har hatt overvekt av kvinner, har fått en enda større kvinneandel. […] For eksempel ser vi i gruppen av billedkunstnere, som i 1993 hadde en jevn kjønnsfordeling, har kvinneandelen økt med nesten 20 prosentpoeng fra 1993 til 2013. Videre ser vi at blant kunsthåndverkerne, som i 1993 hadde stor overvekt av kvinner (76 %), har kvinneandelen økt ytterligere, til nesten 90%. Om det skyldes økt tilstrømming av kvinner eller frafall av mannlige kunsthåndverkere, eller begge deler, vet vi ikke. Videre ser vi at i både 2006 og 2013 var over halvparten av fotografene kvinner, mot bare en tredjedel i 1993. Hele rapporten finner du her.

Henningsen, Erik, Berkaak, Odd Are og Sigrid Skålnes (2010): "Mangfoldsåret. Muligheter og motsigelser i politikken for et flerkulturelt kulturliv". NIBR-rapport 2010:18. 
Utdrag: På musikkområdet ser det ut til at virkningen av Mangfoldsåret har vært relativt liten på institusjonsnivå. De institusjonene vi har sett på, har alle sammen hatt en mangfoldspolitikk i lang tid før markeringsåret kom. Flere av dem må også betraktes som pådrivere innenfor feltet. […] De institusjonene som ikke har et slikt program på forhånd, har heller ikke vist noen endring i løpet av markeringsåret. Hele rapporten finner du her

Lorentzen, Anne og Astrid Kvalbein (red.) (2008): “Musikk og kjønn – i utakt?”. For Norsk kulturråd i samarbeid med NTNU, Norsk jazzarkiv og MIC Norsk musikkinformasjon.
Utdrag: I 2007 inviterte Norsk Musikkinformasjon, Norsk kulturråd, Norsk Jazzarkiv og NTNU til seminar under tittelen Musikk og kjønn – om kjønnsarbeidsdelingens mange varianter, grunner og virkninger i musikklivet. Konferansen opna for både monologar, samtalar og hissig debatt, det siste særleg då tiltak for å jamne ut og endre kjønnsbalansen i kulturlivet generelt og musikklivet spesielt blei tema. Denne boka samlar dei aller fleste av innlegga frå konferansen. Hele boka finner du her.

Enehaug, Heidi, Hetle, Aslaug og Gjøril Seierstad (2004): "Når menn velger menn og kvinner velger menn... Synspunkter på bruk av kvinnelige ressurser i norsk filmbransje". Notat, Arbeidsforskningsinstituttet.
Utdrag: Hva er så årsakene til at få kvinner i dag lager film? Vårt datamateriale viser at det eksisterer ulike typer virkelighetsoppfatninger blant bransjerepresentantene. Blant flere mulige hindringer i kvinners karrieremuligheter pekes det imidlertid spesielt på at tildeling av midler til filmproduksjon foregår på en måte som ser ut til å favorisere menns filmprosjekter. Hele notatet finner du her.

Toppfoto: Rohey på Blue Note Festival i Paris. Foto: Frédéric Hamelin (CC BY-NC-ND 2.0)