Hvordan ser norsk kulturliv ut?

Statistikk og tall er ikke bare viktige beslutningsgrunnlag. Det å på stående fot kunne henvise til forskning og statistikk gir tyngde og troverdighet i debatten om kjønnsbalanse og heterogenitet i norsk kunst- og kulturliv. Her finner du et utvalg tall og rapporter som beskriver dagens situasjon og de seneste årenes utvikling.

Siden oppdateres jevnlig.

Film og TV

  • Høsten 2017 og våren 2018 sto kvinner for kun 17 prosent av nøkkelfunksjonene bak kamera (manus, regi og produksjon) på norske spillefilmer (Kilde: Dagsavisen 2018).

  • Av de 182 norske filmene med ordinær kinodistribusjon i perioden 2013-2018 fantes det:

    • Ingen filmer med hoved- og biroller som representerer urfolk eller nasjonale minoriteter.

    • 1 hoved- og 1 birolle med en seksualitet som ikke er heterofil.

    • Ingen hovedroller og 1 birolle med en kjønnsidentitet som bryter med normen.

    • 3 hoved- og 2 biroller med funksjonsnedsettelse.

    • 4 hoved- og 6 biroller som er første generasjons innvandrere.

    • 21 hoved- og 23 biroller som faller under kategorien andre etniske minoriteter. Kategorien omfatter karakterer som er født og oppvokst i Norge men som har familiebakgrunn fra land som ikke er en del av Europa, USA, Canada, Australia og New Zealand.

    • Når det gjelder kvinnelige hovedkarakterer, er tallene bedre, da det observeres kvinnelig hovedkarakter i 76 av de 182 filmene (42 prosent) (Kilde: Norsk Filminstitutt 2019).

  • Når vi ser på enkeltår blir bildet noe annerledes: I 2017 ble 27 prosent av hovedrollene i norsk spillefilm spilt av kvinner. Dette var en nedgang fra 2016 da kvinneandelen var 30 prosent (Kilde: Norsk Filminstitutt 2018).

  • Kun 2 av de 10 mest brukte skuespillerne i norske spillefilmer i 2014 var kvinner (Kilde: Dagbladet 2014).

Billedkunst

  • Kvinneandelen blant billedkunstnere var 72 prosent i 2013, men likevel er det kun menn på topp 10-listen over de mestselgende kunstnerne (Kilde: Kunst i tall 2016).

  • 88 prosent av omsetningen av kunst i andrehåndsmarkedet, skapt av nålevende kunstnere, er fra mannlige kunstnere (Kilde: Kunst i tall 2017)

  • Gjennomsnittprisen ved andrehåndssalg av verk av mannlige kunstnere var i 2018 23 823 kroner, mot 13 249 kroner for verk av kvinner (Kilde: Kunst i tall 2017).

  • Det er store forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder innkjøp til museum og samlinger: Tall fra 2010 viser at i faste utstillinger i kunst- og kulturhistoriske museum var under 11 prosent av arbeidene laget av kvinnelige kunstnere (Kilde: Å samle kunst 2018).

Musikk

Litteratur

Helene Uri har saumfart vinnerne av 47 norske litterære priser – til sammen dreier det seg om 1 714 prisvinnere. I snitt er det 69 prosent mannlige prisvinnere (Kilde: Helene Uri 2019). Noen eksempler:

  • Tidenprisen har gått til 88,9 prosent menn.

  • Rivertonprisen har 84,4 prosent mannlige vinnere.

  • Brakeprisen/Ypsilonprisen har bare mannlige vinnere.

  • Sultprisen er delt ut siden 1998, og mer enn dobbelt så mange menn som kvinner har vært mottagere av prisen på en kvart million for sitt «eminente yngre forfatterskap».

  • P2-lytternes romanpris og Uprisen har over 75 prosent mannlige prisvinnere.

Internasjonal statistikk

Er du på jakt etter internasjonal statistikk? Se for eksempel

Vil du lese mer?

Kleppe, Bård, Ola K. Berge og Sigbjørn Hjelmbrekke (2019): Engasjement og arrangement – Ei bok om konsertar og konsertarrangering.

Utdrag: Ei side av spørsmålet om kven som bestemmer, som har vore ein del debattert innan feltet sjølv, er knytt til kjønn. Inntrukket frå slike diskusjonar er dels at musikkfeltet og -bransjen er svært mannsdominert med omsyn til leiande posisjonar og stillingar, dels at feltet meir generelt er "kjønna", dvs. at dei grunnleggjande strukturane som utgjer viktige føresetnadar for korleis musikk- og konsertfeltet utviklar seg, er prega av, og favoriserer, menn [...]. Ei oversikt basert på tilgjengelige registerdata syner at 37 % av daglege leiarar hjå 587 norske konsertarrangørar er kvinner, medan 63 % er menn. Tala er basert på svært mange arrangørar og er dermed truleg representative for den faktiske situasjonen.

Hele boka finner du her.

Heian, Torvik Mari (2018): “Norske kunstnere og det doble likestillingsparadokset”

Utdrag: Norske mannlige kunstnere har jevnt over høyere inntekter enn kvinnelige kunstnere, men hva denne inntektsulikheten kan skyldes er lite dokumentert. […] I artikkelen argumenteres det for at det kjønnede inntektsgapet kan forstås ut fra noen særegenheter ved kunstneryrket, og at kunstfeltet kan se ut til å være preget av et dobbelt likestillingsparadoks: samtidig som forestillinger om talentet som er uavhengig av sosiale strukturer (som kjønn) og idealer om individuell frihet og autonomi står sterkere i kunstneryrkene enn i de fleste andre yrker, ser inntektsulikheten mellom menn og kvinner i kunstneryrkene ut til å være enda tydeligere enn i yrkesbefolkningen ellers

Utdrag fra doktorgraden finner du her.

Jonvik, Merete og Kari Anne Holte (2018): "Foten innafor? Evaluering av aspirantordninga"

Utdrag: Kulturrådet si aspirantordning vart opprett i 2012. Formålet med støtteordninga er å sikra ein meir mangfaldig rekruttering til kunst- og kulturrelaterte yrke. Utdrag: Erfaringar frå dei involverte viser at aspirantar og institusjonar, saman og kvar for seg, har fått gjennomført ei rekkje konkrete kunstnariske og kulturadministrative prosjekt. Ordninga har bidrege til at mange unge kunstnarar og kulturarbeidarar i etableringsfasen har knekt både kunstnariske, organisatoriske og kulturelle kodar. Dei fleste aspirantane har fått styrkt sin kunstfaglege og/eller kulturadministrative sjølvtillit, i tydinga auka sin kulturelle kapital eller sine kulturelle evner.

Hele evalueringen finner du her

Kunnskapsverket (2017): "Nasjonal arrangørstatistikk 2016 – 4.6 Utøvere og kvinneandel"
Utdrag (side 33–34): I alt er litt over en tredjedel av utøverne oppgitt å være kvinner, men det er forskjeller mellom sjangrene. Blant klassiske utøvere, folkemusikere og sjangeroverskridende utøver er opp mot halvparten kvinner, mens det blant blues og jazzutøvere er liten kvinneandel.

Hele rapporten finner du her

Kulturanalys Norden (2017): "Jamställd kultur"
Utdrag: De statlige kulturinstitusjonene i Norden viser seg å være bedre på likestilling enn resten av arbeidslivet, men kunstneriske stillinger og sjefsposisjoner domineres fortsatt av menn. Museumssektoren har flest kvinner ansatt, mens i musikk- og orkesterinstitusjonene er det fortsatt flest menn. 

Hele rapporten finner du her.  

NIFU (2016): "Kvinner i kunstfagene. Statistikk om kjønnsbalansen i kunstfaglig utdanning"

Utdrag: Musikkutdanningene ved statlige høgskoler hadde ingen kvinnelige professorer/dosenter i 2009. Fem år senere var det én kvinne blant de ti professorene. Kjønnsfordelingen var jevnere blant øvrig personale ved disse utdanningene; nær 40 prosent kvinner blant førsteamanuenser og førstelektorer og over 60 prosent kvinner blant høgskolelærerne. 

Hele rapporten finner du her

Telemarksforskning (2015): “Kunstnerundersøkelsen 2013 – Kunstnernes inntekter”
Utdrag: Endringer fra 1993 til 2013: Den generelle tendensen har vært at kvinneandelen har økt i de fleste kunstnergrupper. Det betyr at kjønnssammensetningen har blitt jevnere i noen av de tradisjonelt sett mannsdominerte kunstneryrkene, mens kunstneryrker som fra før har hatt overvekt av kvinner, har fått en enda større kvinneandel. […] For eksempel ser vi i gruppen av billedkunstnere, som i 1993 hadde en jevn kjønnsfordeling, har kvinneandelen økt med nesten 20 prosentpoeng fra 1993 til 2013. Videre ser vi at blant kunsthåndverkerne, som i 1993 hadde stor overvekt av kvinner (76 %), har kvinneandelen økt ytterligere, til nesten 90%. Om det skyldes økt tilstrømming av kvinner eller frafall av mannlige kunsthåndverkere, eller begge deler, vet vi ikke. Videre ser vi at i både 2006 og 2013 var over halvparten av fotografene kvinner, mot bare en tredjedel i 1993.

Hele rapporten finner du her.

Henningsen, Erik, Berkaak, Odd Are og Sigrid Skålnes (2010): "Mangfoldsåret. Muligheter og motsigelser i politikken for et flerkulturelt kulturliv". NIBR-rapport 2010:18. 
Utdrag: På musikkområdet ser det ut til at virkningen av Mangfoldsåret har vært relativt liten på institusjonsnivå. De institusjonene vi har sett på, har alle sammen hatt en mangfoldspolitikk i lang tid før markeringsåret kom. Flere av dem må også betraktes som pådrivere innenfor feltet. […] De institusjonene som ikke har et slikt program på forhånd, har heller ikke vist noen endring i løpet av markeringsåret. 

Hele rapporten finner du her

Lorentzen, Anne og Astrid Kvalbein (red.) (2008): “Musikk og kjønn – i utakt?”. For Norsk kulturråd i samarbeid med NTNU, Norsk jazzarkiv og MIC Norsk musikkinformasjon.
Utdrag: I 2007 inviterte Norsk Musikkinformasjon, Norsk kulturråd, Norsk Jazzarkiv og NTNU til seminar under tittelen Musikk og kjønn – om kjønnsarbeidsdelingens mange varianter, grunner og virkninger i musikklivet. Konferansen opna for både monologar, samtalar og hissig debatt, det siste særleg då tiltak for å jamne ut og endre kjønnsbalansen i kulturlivet generelt og musikklivet spesielt blei tema. Denne boka samlar dei aller fleste av innlegga frå konferansen.

Hele boka finner du her.

Enehaug, Heidi, Hetle, Aslaug og Gjøril Seierstad (2004): "Når menn velger menn og kvinner velger menn... Synspunkter på bruk av kvinnelige ressurser i norsk filmbransje". Notat, Arbeidsforskningsinstituttet.
Utdrag: Hva er så årsakene til at få kvinner i dag lager film? Vårt datamateriale viser at det eksisterer ulike typer virkelighetsoppfatninger blant bransjerepresentantene. Blant flere mulige hindringer i kvinners karrieremuligheter pekes det imidlertid spesielt på at tildeling av midler til filmproduksjon foregår på en måte som ser ut til å favorisere menns filmprosjekter. Hele notatet finner du her.

Lorentzen, Anne (2002): “Om kjønn i rock og pop” i Populærmusikken i kulturpolitikken, Norsk Kulturråd Rapportserie, nr. 30.
Utdrag: Rock blir også gjennom skrivemåter i rockekritikken betraktet som en maskulin praksis- Dette gjør den kanskje først og fremst gjennom å nærmest konsekvent betegne band med kvinnelige rockeutøvere som jenteband og musikere som kvinnelige musikere, uten å foreta den samme språklige distinksjonen i forhold til mannlige musikere og band. Slik skyves kvinnelige musikeres kjønn frem i forgrunnen og blir gjort til avvik i rocken, mens mannlige musikere får danne normen gjennom å konsekvent bli omtalt i tilsynelatende kjønnsnøytrale termer som musiker, band og rock.

Hele artikkelen finner du her.

Toppfoto: Rohey på Blue Note Festival i Paris. Foto: Frédéric Hamelin (CC BY-NC-ND 2.0)