Jenteprosjektet

– Det høres kanskje litt rart ut, men når vi bare er jenter føles det som at elementet "kjønn" blir fjernet, og at alle bare kan være der i kraft av seg selv, sier Anna Linh Berg om Musikkhøgskolens Jenteprosjekt

For to år siden opprettet komponist og stipendiat ved Norges musikkhøgskole (NMH) Rune Rebne komposisjonskurset Jenteprosjektet. Målet var å skape en inspirerende og kompetansehevende møteplass for unge jenter som ønsket å lage musikk. Kvinnelige komponister er nemlig sjelden vare: Norsk Komponistforening har bare i underkant av 16 prosent kvinner blant sine medlemmer.

Ved prosjektets oppstart i 2016 var det kun fire jenter blant de til sammen 25 komposisjonsstudentene på bachelor- og masternivå ved Musikkhøgskolen. I første omgang var målet simpelthen bare å få tak i jenter som ville komponere, og skape et miljø for dem, men mange har også valgt å studere komposisjon videre. Rebne anslår at rundt 50 unge komponister har vært innom kurset i løpet av de to årene det har eksistert, og omtrent 10-15 av dem har kommet inn på en eller annen form for organisert komposisjonsundervisning i etterkant. 

Anna Linh Berg

 Prosjektdeltaker Anna Linh Berg. Foto: Yrjan Sundfør Rodrigues

Prosjektdeltaker Anna Linh Berg. Foto: Yrjan Sundfør Rodrigues

Hvorfor ville du være del av Jenteprosjektet?
– Jeg har drevet med musikk helt siden jeg var liten, og har laget musikk og skrevet tekster lenge. Møtet med Rune og Jenteprosjektet har hatt stor betydning for måten jeg arbeider med musikken og tekstene jeg skriver. Blant annet har jeg fått en hel del verktøy for videreutvikle ideer, og jeg har lært strategier jeg kan bruke om jeg står fast. I tillegg har det vært inspirerende å møte så mange fine, flinke folk som i likhet med meg har et brennende ønske om å lage musikk. Det er så innmari mange av dem!

– Jeg ble eksponert for kjønnsdelt undervisning allerede på ungdomsskolen, da vårt trinn gjorde et forsøk med å kjønnsdele gymtimene over en periode. I starten var jeg ikke så positiv til det; jeg elsket å spille fotball og basket med alle i klassen og ville helst ha høyt trøkk og tempo og ville ikke miste den intensiteten. Det viste det seg at jeg ikke hadde behøvd å bekymre meg, for jentene i klassen som ikke gjorde så mye ut av seg i fellesgymtimene tok mye mer plass og ga på i de rene jentegymtimene, så det føltes som at alle fikk kjørt seg litt mer.

– Jeg kan absolutt trekke linjer fra det som skjedde i gymmen til NMHs Jenteprosjekt. Når vi møtes tenker jeg sjelden på at vi bare er jenter i gruppa. Jeg opplever det som at vi i gruppa har en svært åpen, dynamisk dialog hvor det er plass til alle stemmer, og at det er en aktiv atmosfære der alle tar plass. I timene får vi kjørt oss i å svare høyt, og vi blir utfordret til å utdype og begrunne meningene våre, noe som igjen har overføringsverdi til situasjoner hvor vi ikke lenger er i kjønnsinndelte settinger. Det høres kanskje litt rart ut, men når vi bare er jenter føles det som at elementet "kjønn" blir fjernet, og at alle bare kan være der i kraft av seg selv.

Tror du målrettede tiltak som Jenteprosjektet kan gjøre en reell forskjell?
– Ja, det tror jeg absolutt. Jenteprosjektet har en viktig signaleffekt ved at det retter søkelyset mot en strukturell skjevhet, nemlig at kvinner er underrepresentert blant komponister og komposisjonsstudenter. Vi som følger kurset får økt kompetanse når det gjelder både å komponere og å snakke om komposisjon gjennom god undervisning og oppfølging. Rune nevner ofte at det ikke er noen vits i å tre inn i en offerrolle på grunn av vissheten om at kvinner er underrepresentert blant komponister, men at vi heller skal fokusere på å bli skikkelig gode til å gjøre det vi gjør og la kompetansen vår snakke for seg selv.

Har du noen tanker om andre ting som kan bidra til å bedre kjønnsbalansen i musikkutdanningene?
– Gode forbilder! Artikkelen deres om Opprykksprosjektet tar jo opp akkurat dette. Det er verdifullt å undersøke om en jevnere balanse mellom kjønnene blant professorer/lærere kunne hatt betydning for hvem som søker seg til komposisjon. Vi har hatt innmari gode gjesteforelesere på Jenteprosjektet, blant annet Bente Leiknes Thorsen, Kristin Norderval, Rebecka Ahvenniemi og Maja S. K. Ratkje, og det å se og høre gode, hardtarbeidende, sterke damer fortelle om hvordan de jobber og hva de jobber med er kjempeinspirerende.

Jenny Berger Myhre

 Prosjektdeltaker Jenny Berger Myhre. Foto: Emil Kraugerud

Prosjektdeltaker Jenny Berger Myhre. Foto: Emil Kraugerud

Hva fikk deg til å ville delte på Jenteprosjektet?
– Først og fremst ville jeg lære flere komposisjonsteknikker, og treffe andre som driver med komponering. At det var et kurs bare for jenter gjorde det enda mer attraktivt for meg fordi jeg er klar over at kjønnsbalansen i komposisjonsfeltet er så skeiv, og derfor syns jeg det var fett at dette var en satsing for å gjøre noe med det.

– Jeg mener at så lenge kjønnsdelte fora er trans-inkluderende så kan de være kjempegode! Jeg syns det kan være veldig positivt og kanskje nødvendig som et skippertak for å sette i gang en endring. Jeg er skeptisk til kjønnsdelte fora som virker ekskluderende – men i de alle fleste tilfeller så handler det ikke om å ekskludere den gruppa som ikke er med, men om å skape samhold og et trygt forum for de som er inkludert.

Tror du målrettede tiltak som Jenteprosjektet kan gjøre en reell forskjell? 
– Ja, det tror jeg absolutt. For det første fordi man treffer andre likesinnede, og det både inspirerer og gjør at man føler seg mindre aleine, og samholdet er virkelig godt. Min opplevelse av Jenteprosjektet er at det ikke bare har vært et godt komposisjonskurs, men også en virkelig god møteplass. Like viktig som det vi lærer er tiden vi snakker med hverandre om arbeidet, og det føles trygt å vise fram det man jobber med. Det er et støttende og samtidig konstruktivt forum som jeg tror gir mange av oss som deltar bedre selvtillit, som igjen fører til at i alle fall jeg har tatt et skritt videre i hvordan jeg tenker om min egen musikk og hva den er verdt. Jeg har gitt ut mitt første album med egenkomponert musikk parallelt med å delta i Jenteprosjektet!

Gratulerer med albumet! Har du noen tanker om andre tiltak som kan bidra til å bedre kjønnsbalansen i musikkutdanningene?
– Jeg tror at opptakskravene kan virke skremmende for mange, og det er et faktum at jenter ofte tenker at de ikke er kvalifisert når de faktisk er det. Derfor tror jeg vi kan gjøre en forskjell ved å endre på de formelle opptakskravene i musikkutdanningene, for eksempel i komposisjonsfaget, og heller ha et bedre blikk for hvem det er som søker, og hva de ønsker med studiet. Dette vet jeg at Rune allerede er i gang med å jobbe for på NMH. Jeg tror mye gjøres på musikklinjene rundt om i landet, og dersom lærere er oppmerksomme og gode til å plukke opp elever som er interesserte i for eksempel teknologi, komposisjon eller andre deler av musikkfeltet som lider av ubalanse, så kan de ha veldig mye å si. Å heie på de som kanskje snuser litt på disse feltene, men som ikke føler seg helt trygge, kan være helt avgjørende for å få flere jenter inn på høyskolene. Jeg opplevde å ha utrolig gode lærere som oppmuntret meg til å være allsidig på musikklinja, og det har fulgt med meg videre.

Både Berg og Berger Myhre har vært med på Jenteprosjektet siden oppstarten. Berg begynner nå på sitt andre år av en bachelor i komposisjon ved NMH, mens Berger Myhre akkurat har kommet inn på videreutdanningen i komposisjon.

 Prosjektleder Rune Rebne. Foto: Norges musikkhøgskole

Prosjektleder Rune Rebne. Foto: Norges musikkhøgskole

– To tanker samtidig

– Timingen for prosjektet var ekstremt bra. Vi kom i gang samtidig som en del andre initiativ slik at temaet plutselig ble en snakkis i mange miljøer, forteller initiativtaker og prosjektleder Rune Rebne.

– Målet er jo at prosjektet skal avgå ved døden fordi det ikke behøves lenger, og der er vi ikke ennå. Men det skal helst være litt aksjonsrettet, og derfor er det viktig at det ikke bare fortsetter på samme måte, sier Rune, som planlegger å omdefinere prosjektet før neste runde kommer i gang. 

– Hvis vi skal kunne leve som yrkesaktive komponister må vi også tenke på hvordan vi lager god kunst. For meg er det noe som mangler i kjønnskampen. Det tar ikke ett år å lære seg å lage god musikk. Faglig dyktighet er noe vi må ta vare på i denne kampen, og den diskusjonen har jeg lyst til å starte. 

– Plutselig ser vi en tendens til at det er vanskeligere å leve som yrkesaktiv komponist, fordi det går mye midler til kjønnskamp og talenter. Dette er lette, politiske poenger. Jenteprosjektet og komposisjonsmiljøet i Norge bør sammen finne ut hvordan vi kan lage enda bedre musikk og kunst her i dette landet. Talent, ungdom eller kjønn er ikke kvalitetskriterier i seg selv. Kvalitativ jobbing over tid med et fag er imidlertid et kvalitetskriterium, og derfor bør vi starte en diskusjon om hvordan vi balanserer satsingene vi gjør for å lage best mulig musikk og kunst. Vi må kunne tenke to tanker samtidig.