Mangfold er nøkkelen til interessant programmering

Lederduoen i Borealis – en festival for eksperimentell musikk, Peter Meanwell og Tine Rude, ser ikke en motsetning mellom kjønnsbalanse og kunstnerisk kvalitet. 

Balansekunst har rundet 50 medlemsorganisasjoner! En av de nyeste er Borealis – en festival for eksperimentell musikk, som også ble tildelt Komponistforeningens likestillingspris 2017. Les juryens begrunnelse her. Daglig leder Tine Rude gir oss en introduksjon til festivalens likestillingsvisjoner.

Velkommen til Balansekunst! Vi er stolte over å ha dere med på laget. Hvorfor er likestilling viktig for Borealis?
– Først og fremst er det viktig fordi festivalen blir mer interessant. Vi ønsker å speile samfunnet vi lever i, og til det trenger vi et mangfold av stemmer. Det å være med på å skape rollemodeller og vise at forandringer er mulig, er et viktig bidrag fra en festival som Borealis. Mangfold er nøkkelen til interessant programmering, til et program med en større relevans for flere. Hvem som gis anledning til å ytre seg gjennom musikken, sier noe om hvem vi gir definisjonsmakten. Og den ønsker vi skal fordeles likt.

De færreste vil ønske å spise middag laget av den samme kokken hver dag, eller lese bøker kun skrevet av forfattere fra Stavanger, så hvorfor anta at vårt publikum kun vil høre resultatet av menn sine kunstneriske visjoner? Å strebe etter likhet er en kuratorisk avgjørelse som vi mener gjør festivalen bedre, sier daglig leder i Borealis Tine Rude. 

Borealis setter også søkelys på tematikken gjennom sitt nye mentorprogram for unge komponister i Bergen. Bildet: Konsertsirkurs på Borealis 2016 (Foto: Magnus H. Sunde)

Har dere noen erfaringer andre festivaler kan lære av?
– Borealis har tatt aktive valg i programmeringen for å presentere en 50/50-fordeling av menn og kvinner. Det gjelder både blant skapende og utøvende kunstnere på vår festival. Temaet er fundert helt fra topp til bunn i organisasjonen, og er for eksempel et punkt i vår strategi og handlingsplan for Borealis 2017–2020.

Vi har deltatt i debatter om temaet, og ønsker å vise at det må en aktiv handling til for å endre dagens situasjon. Vi ser at det krever mer jobb, men vi tror på at det er for et felles gode. Det betyr også at vi utfordrer ensembler og samarbeidsparter som vi utformer prosjekter sammen med til å ta kjønnsperspektivet med i planleggingen. Hvis det ikke føles riktig i utgangspunktet, kan vi forhåpentligvis endre på dette sammen.

Som kunstnerisk leder er Peter svært bevisst på å tenke på likhet så tidlig som mulig i prosessen. En ting vi har lært, er at det er viktig å stoppe opp underveis, holde opp programmet og se hvordan det ser ut på avstand, og så må man kanskje jobbe enda litt mer. Peter gjør denne øvelsen mange, mange ganger. Det er flere prosjekter som vi tar gjennom nye runder for å sikre at vi har med kjønnsperspektivet, uten at vi på noe tidspunkt går på kunstneriske kompromiss, sier Tine. 

Kunstnerisk leder Peter Meanwell har vært tydelig på at et festivalprogram skal reflektere samfunnet. Møter dere noen reaksjoner på de tydelige holdningene deres?
– Det er viktig at vi snakker ut om det vi tror på, og at vi oppfordrer og oppmuntrer til en diskusjon rundt problemene. Det vi prøver på er jo å endre en historisk trend av kjønnsdiskriminering. Hvis vi begynner med å snakke om det, og hvis alle som et resultat av dette tar små steg for å rette opp i ubalansen, så er det virkelig noe å juble over. Dette er en positiv utvikling – og selv om vi ikke alltid får det til, så burde alle i det minste prøve, sier Tine. 

"For å kunne være en reell brobygger, og for å kunne være en samtidsaktør som ikke henger etter tiden vi lever i, er kjønnsbalanse ikke til å komme forbi", skrev likestillingsprisjuryen om Borealis. Bildet: Abdu Ali på Borealis 2017 (Foto: Xin Li)

Du kan lese mer om årets festival, som avholdes i Bergen 7.-11. mars 2018, her

Forrige
Forrige

Høringsinnspill til tiltak mot seksuell trakassering

Neste
Neste

Kontakttelefon for seksuell trakassering i kulturlivet