Illustrasjon: Sunniva Mellbye

Illustrasjon: Sunniva Mellbye

Norsk kulturliv er fullt av gode prosjekter og tiltak for å øke mangfoldet og likestillingen i bransjen. Stadig flere organisasjoner og virksomheter ønsker å gjøre noe aktivt for å skape reell endring. Med Erfaringsbanken samler Balansekunst erfaringer og tips fra et utvalg allerede eksisterende tiltak, til inspirasjon og veiledning for resten av kulturfeltet. Vi håper flere vil følge etter.

Vil du tipse om et prosjekt som bør inkluderes? Send en e-post til hei@balansekunstprosjektet.no.

Om å ville det, våge det og velge det

Balansekunst består av over 60 kunst- og kulturorganisasjoner som sammen og på eget initiativ arbeider for et likestilt og mangfoldig kulturliv. Foreningen eksisterer for å initiere og fremme forandring. Vi deler kunnskap og erfaringer om det praktiske likestillings- og mangfoldsarbeidet i norsk kulturliv. Hvordan rekrutterer vi flere minoriteter? Hvordan endrer vi innarbeidede holdninger? Hvordan forandrer vi mønstrene og strukturene som bidrar til ubalanse i kulturlivet?

Balansekunsts medlemmer tror på og forplikter seg til å jobbe for endring gjennom etablering av konkrete tiltak som mentorordninger, målrettet rekruttering, kartlegging, bevisstgjøring og politisk påvirkningsarbeid. Vi vet at endring krever både vilje og handling, og har gått sammen for å få fortgang i arbeidet.

Om prosjektet

Erfaringsbanken inneholder både veletablerte og nyere prosjekter. Blant dem er tiltak rettet mot unge lyd-, lys- og sceneteknikere, tiltak for å øke andelen kvinner med professorkompetanse og tiltak for å sikre en mangfoldig rekruttering til kunst- og kulturyrker. For at du enkelt skal finne frem er de kategorisert under overskriftene mentorordninger, praksisordninger og målrettede tiltak. Vi er overbevist om at vi har mye å lære av hverandre også på tvers av kunstuttrykk, så du vil finne tiltakene fra ulike områder av kulturlivet side om side.

I tillegg til en kort introduksjon om utformingen av hvert prosjekt deler prosjektlederne tips til hva du bør tenke på i startfasen. Du finner også prosjektleders kontaktinformasjon, for at du enkelt skal kunne ta kontakt for å lære mer.

 Opprykksprosjektet. Foto: Kimm Saatvedt/Norges musikkhøgskole

Opprykksprosjektet. Foto: Kimm Saatvedt/Norges musikkhøgskole

1 Mentorordninger

Mentorordninger kan være et godt grep dersom man opplever at unge utøvere faller fra, dersom det er en mangel på forbilder å kjenne seg igjen i, eller dersom det finnes et stort gap i deltakelsen på de ulike nivåene i arbeidslivet. Dersom den underrepresenterte gruppen allerede besitter tilstrekkelig kompetanse, men likevel ikke får plass ved bordet, vil andre tiltak kunne passe bedre.

GAIN
AKKS Bergen og EDDA Music

Mål: Å øke andelen kvinnelige musikkprodusenter.

Kort beskrivelse: Produsentkurset GAIN passer for jenter som ønsker å utvikle seg som produsent i felleskap med andre. I løpet av kurset blir man introdusert for et etablert studio, i tillegg til at man møter andre som er interessert i musikkproduksjon. Man trenger ingen forkunnskaper for å delta på kursserien, men det er en fordel at man har noe kjennskap til musikkproduksjon og musikkprogramvarer.

Tips fra prosjektleder: GAIN har som mål å rekruttere jenter til produsentfeltet. For å klare dette er det viktig at det er en lav terskel for å melde seg på kursene. Vår fremgangsmåte har vært å presentere GAIN som et kreativt miljø hvor man møter andre med felles interesser, og hvor man ikke behøver tidligere studioerfaring for å delta. Slik har GAIN klart å tilrettelegge for kontakt mellom det profesjonelle feltet og engasjerte, musikkinteresserte jenter som ønsker å prøve seg i produsentrollen. Vi har også invitert flere kvinnelige gjesteprodusenter til å holde workshops og kurs, fordi vi mener det er viktig med gode, inspirerende forbilder som ligner på en selv. Når man så klarer å skape et miljø, er det viktig å følge det opp og gjøre en innsats for å tilrettelegge for videre tilbud. I dag har vi to parallelle kurs, ett for nybegynnere og ett lukket kurs for en gruppe som allerede har fulgt programmet i en periode. Slik rekrutterer vi nye jenter til prosjektet, samtidig som vi sørger for at den gjengen vi har hatt med oss en stund får mulighet til å videreutvikle seg i rollen som musikkprodusent.   

Kontaktperson: Linn Frøkedal: 55 55 75 54, bergen@akks.no

Opprykksprosjektet
Norges musikkhøgskole

Mål: Å øke andelen kvinnelige ansatte med professor- og dosentkompetanse ved Norges musikkhøgskole.

Kort beskrivelse: I 2013 var andelen kvinner med professor- og dosentkompetanse ved høgskolen 18 prosent. Opprykksprosjektet ble opprettet for å endre på dette, og prosjektet bidro med støtte og veiledning i søknadsarbeid gjennom tildeling av mentorer for kvinnelige ansatte som ba om det. Tre år etterpå var andelen steget til 26 prosent.

Tips: Det viktigste virkemidlet i prosjektet var å tildele hver deltaker en mentor. Utover lignende prosjekter i seg selv vil det også være nødvendig å lage en helhetlig plan for kompetanseheving. Det forutsettes ofte i altfor stor grad at den ansatte er “selvgående” med hensyn til kompetanseutvikling. Derfor må man sikre at alle fanges opp og at man får en bedre systematikk for den enkelte ansatte. Delelementer her er for eksempel at ansvaret for kompetanseutvikling bør tydeliggjøres i instruksen for fagseksjonleder, at all relevant informasjon samles og gjøres lett tilgjengelig, og at man bør tilby karriereveiledning gjennom å opprette et tilbud om mentorordning for nyansatte.

Kontaktperson: Torild Gjerdet: 23 36 70 40, torild.gjerdet@nmh.no

Borealis Ung Komponist
Borealis – en festival for eksperimentell musikk

Mål: Å oppmuntre til bredere diskusjon om og formidling av komponisters arbeid på Vestlandet. Vi vil også utfordre deltakerne til å tenke utenfor de etablerte musikalske normene.

Kort beskrivelse: Som en del av Borealis sitt engasjement for å oppmuntre til nye musikalske opplevelser og konserter i Bergen, inviterer vi fire komponister til å delta i et mentorprogram med ett års varighet, som ender med en konsert på Borealis. Borealis arbeider aktivt for lik kjønnsrepresentasjon i alle prosjekter vi initierer, og oppfordrer alle som er kvalifisert til å søke uansett kjønn og alder. Programmet er rettet mot komponister i alle aldre, fra et bredt musikkfelt, som er i startfasen av sin karriere. Programmet kan prioritere søkere med tilknytning til Vestlandet.

Tips fra prosjektleder: Mentorprogrammet ble startet opp på grunn av et synlig behov for å utvikle musikken og feltet som Borealis er avhengig av at blomstrer. Prosjektet er per 2018 inne i sitt andre år, og selv om vi har lært mye er det mye som gjenstår. Mentorprogrammet er en forlengelse av Borealis, og deler de samme visjonene som festivalen. Med dette menes at alle deltakere – mentorene, komponistene og ensemblet – reflekterer det mangfoldige samfunnet vi lever i, med ulike etnisiteter og kjønn. Vi tror nemlig at mangfoldighet åpner dører for kreativitet og innovasjon.

En tydelig visjon kombinert med en fast struktur er hovedelementene som holder prosjektet på riktig spor. Jo bedre du kjenner og forstår prosjektet ditt, jo bedre blir din evne til å tilpasse det når du møter uventede situasjoner, men selv om fleksibilitet kan gjøre prosjektet ditt mer tilgjengelig, vil for mye fleksibilitet ta deg for langt vekk fra din originale visjon. Administrering av prosjekter er tidkrevende, og mentorprogrammet er et prosjekt som skjer parallelt med planleggingen av festivalen. Dette krever forpliktelse og oppmerksomhet for å sikre at alle samlingspunktene blir produktive for de involverte. Husk at det er vanskelig å måle suksessen til et prosjekt ut ifra dens direkte resultat – som i dette tilfellet blir komposisjonene skrevet av deltakerne, og konserten der stykkene fremføres under festivalen. Det å vite hva ditt virkelige mål er vil hjelpe deg å identifisere prosjektets suksess. Det vi ønsker å oppnå med Borealis Ung Komponist er å sikre at både komponistene og ensemblet har et fristed, uten begrensninger og skepsis, som bidrar til deres kreative utvikling og prosesser.

Kontaktperson: Gabriela Passos: 980 82 852, gaby@borealisfestival.no

 Ung Komponist Borealis. Foto: Borealis – en festival for eksperimentell musikk

Ung Komponist Borealis. Foto: Borealis – en festival for eksperimentell musikk

2 Praksisordninger

En inkluderende kultursektor er en sektor der alle har like muligheter til deltakelse og utvikling, uavhengig av faktorer som sosioøkonomisk, kulturell eller religiøs bakgrunn eller funksjonsevne. Praksisordninger er et inkluderingstiltak som gir deltakerne detaljert kjennskap til feltet, og som utvider deltakernes profesjonelle nettverk.

Praksisplassprogrammet
Musikkutstyrsordningen

Mål: Å bidra til bedre kjønnsbalanse på det konserttekniske feltet gjennom å stimulere til at flere kvinner utdanner seg og finner jobb innen lys-, lyd- og sceneteknikk.

Kort beskrivelse: Praksisplassprogrammet er en ordning der du får økt erfaring og et utvidet profesjonelt nettverk gjennom å jobbe for et konsertteknisk firma på en festival. Målgruppen for ordningen  er de som studerer lys/lyd, er frivillig konserttekniker eller har noe praktisk erfaring innen lys-, lyd- eller sceneteknikk. Deltakerne må være over 18 år.

Tips fra prosjektleder: Definer målgruppen for praksisplassordningen tydelig i forkant, og tenk gjennom hvem du vil nå og ikke minst hvorfor. Det er viktig å tydeliggjøre at deltakerne ikke vil få noen organisert teoretisk opplæring, men heller får mulighet til å praktisere en del av det de allerede kan for å bli tryggere på egne ferdigheter, å lære seg andre måter å gjøre ting på, å erfare nye arbeidssituasjoner og ikke minst at det er en god mulighet til å utvide ens profesjonelle nettverk med tanke på senere oppdrag. Dette må kommuniseres på en god måte allerede i utlysningen, og kan for eksempel gjøres ved å liste opp potensielle arbeidsoppgaver, basert på hva tidligere praktikanter har gjort. Dere bør også diskutere potensielle arbeidsoppgaver med oppdragsgivere i forkant, slik at alle er enige om hva praktikantene kan vente seg.

Bruk litt tid før dere begynner å promotere ordningen på å undersøke hvor dere kan finne gode potensielle søkere. Kartlegg hva som finnes av høyskoler med relevante fag, folkehøyskoler, frivillige konsertscener og teater, ungdomsscener, festivaler, studentsteder og lignende. Ta direkte kontakt med de dere finner for å sikre at så mange som mulig av de som er i målgruppen får vite om ordningen. Når dere velger ut praktikanter bør dere være nøye med å velge folk med den kompetansen som skal til for å gjøre jobbene de blir satt til. Det vil bidra til at deltakerne får mer ansvar av oppdragsgiver i praksisen, at utbyttet av praksisen blir større og selvsagt at oppdragsgiver blir mer positivt innstilt til å fortsette samarbeidet neste år.

Gjør det enkelt å søke og å prioritere praksisplass. Søknadsskjemaet bør være veldig enkelt å fylle ut, men samtidig være omfattende nok til at dere får den informasjon dere trenger til å velge ut gode kandidater. Siden hovedmålsettingen med vårt praksisplassprogram er rekruttering, så spør vi blant annet om hvorvidt dette faktisk er noe de har et ønske om å jobbe med fast. Det gjør det enklere å skille de som bare synes det er en morsom hobby fra de som faktisk har et brennende ønske om å komme seg inn i eller videre i bransjen. Det kan også være en stor fordel å budsjettere med å dekke kostnader praktikantene har, slik at det blir enklere å rekruttere flinke folk og ikke ekskludere de som kanskje ikke har så god råd. Lag skriftlige avtaler som tar for seg det meste som kan dukke opp av spørsmål og tvister, og utform den slik at det er en avtale mellom praktikant og praksisplass, heller enn dere og praktikant. Her bør det stå litt om plikter og rettigheter, økonomisk kompensasjon, forsikring, hva som skjer ved sykdom, tidsfrister for å levere bilag for refundering av kostnader, taushetsplikt osv.

Slå på tråden til alle praktikantene en uke eller så før praksistiden for å snakke litt mer om hvilke forventninger de har, sikre deg at de har fått all nødvendig informasjon fra praksisplassen og generelt for at de skal vite at dere er der for dem hvis de trenger noen å snakke med om et eller annet i løpet av praksisen. I etterkant kan det lønne seg å sende ut en enkel evaluering til alle praktikanter, slik at dere får gode tilbakemeldinger på hvordan de hadde det i praksisen, om læringsutbyttet var bra og også hvordan de opplevde å samarbeide med dere. Lag en lignende evaluering til praksisplassene eller ta en ordentlig prat på telefon i etterkant. Bruk det dere finner ut til å lage en enkel skriftlig evalueringsrapport hvert år, og da gjerne med sammenlignbare data. Mange lurer på hva de skal gjøre videre etter endt praksis for å fortsette å utvikle seg og få mer jobb. Det kan derfor være nyttig å lage et skriv med praktiske tips og triks, som dere sender med evalueringen. Tilby gjerne praktikantene attest.

Kontaktperson: Kjetil F. Wevling: 21 37 88 14, kjetil@utstyrsordningen.no

Aspirantordningen
Kulturrådet

Mål: Å sikre en mer mangfoldig rekruttering til kunst- og kulturrelaterte yrker, og å bidra til at kulturfeltet i større grad speiler den generelle befolkningen og gjør bruk av de ressursene som er tilgjengelige.

Kort beskrivelse: Kulturrådets aspirantordning skal gi unge talenter mulighet til å utvikle seg, til å lære hvordan institusjonene arbeider samt tilgang til viktige kontakter og nettverk. Målgruppen er nyutdannede kunstnere, kulturarbeidere med kunstfaglig grunnutdannelse eller personer med tilsvarende kompetanse. Personer med minoritetsbakgrunn skal prioriteres, og det er profesjonelle kunst- og kulturvirksomheter som kan søke om tilskudd. Disse forplikter seg til å gi aspirantene faglig utviklende oppgaver og legge til rette for at de utvider sine faglige og kunstneriske nettverk. Ordningen skal øke mulighetene for varig innpass i kunst- og kultursektoren for kvalifiserte personer, samtidig som institusjonene blir tilført ny og såkalt utradisjonell kompetanse.

Tips: De mest suksessrike erfaringene med ordningen er der den faglige kompetansen til aspirantene har stått i fokus og blitt brukt aktivt, ikke der en inkluderer etnisk bakgrunn for etnisk bakgrunn sin skyld. Det ligger et stort potensiale i å jobbe mer med aktiv involvering av ulike institusjoner og miljø, spesielt overfor de store og tunge institusjonene som fungerer som viktige døråpnere inn i feltet. Les evalueringen Foten innafor her.

Kontaktperson: Eli Solberg: 988 08 831, eli.solberg@kulturradet.no

 GAIN. Foto: AKKS Bergen/EDDA Music

GAIN. Foto: AKKS Bergen/EDDA Music

3 Målrettede tiltak  

Spesialtilpassede og målrettede tiltak kan være et godt verktøy når man ønsker å nå en spesifikk og underrepresentert gruppe, eller når man vil stimulere til kompetanse- og talentutvikling.

LOUD! Jentenes bandleir
JM Norway og AKKS Norge

Mål: Å skape selvtillit, samhold og musikkinteresse for jenter, transpersoner og andre underrepresenterte kjønn mellom 11-17 år.

Kort beskrivelse: LOUD! er en årlig musikkleir for jenter, transpersoner og andre underrepresenterte kjønn mellom 11-17 år. Gjennom en uke fylt med låtskriving, bandøvelser, konserter og nye vennskap, jobber vi for å skape selvtillit, samhold og musikkinteresse. Leiren passer både for deltakere som har spilt før, og de som har lyst å prøve seg på noe helt nytt.

Tips fra prosjektleder: Fokuser på prosess fremfor resultat. Hvis man først finner glede i å skape og fremføre musikk sammen andre, kan man heller bli "god" på det senere.

Kontaktperson: Sofie Søndervik Sæther: 452 10 787, sofie@loudcamp.no

Jenteprosjektet
Norges musikkhøgskole

Mål: Å skape en inspirerende og kompetansehevende møteplass for unge jenter som ønsker å lage musikk.

Kort beskrivelse: Norges musikkhøgskole arrangerer et sjangeruavhengig komposisjonskurs som er åpent for alle jenter over 16 år som vil lage musikk. I første omgang var målet simpelthen bare å få tak i jenter som ville komponere og å skape et miljø for dem, men i ettertid har det vist seg at mange av deltakerne også har valgt å studere komposisjon videre.

Tips fra prosjektleder: Utform prosjektet som et lavterskeltilbud som får tak i mange. Vi vet aldri hvem som er talenter (jfr. forskning på talentidentifikasjon). Det er sympatisk å ikke lage et regime som velger ut, men som inkluderer. Vær bevisst på å skape et miljø det føles trygt å være i, både personlig og faglig. Bygg aktiviteten rundt mestringsfølelse, ikke prestasjonskrav. Lag tilbudet sjangeroverskridende. Se alle og behandle alle med samme respekt. Det er viktig å gjøre, ikke bare høre! Lag et aktivitetsbasert opplegg med rom for egenart og egenarbeid. Lag et klima der det er trygt å gi kvalifisert ris og ros. Fokuser på hva slags språk og begrep som passer å bruke i en slik sammenheng. Beton delingskultur og gruppefølelse. Ha et utviklingsbasert fokus framfor et resultatbasert fokus. Fokuser på kompetanseheving: Kompetanse utjevner kjønnsforskjeller.

Kontaktperson: Rune Rebne: 482 28 622, rune.rebne@nmh.no

elektroLOUD
JM Norway og AKKS Norge

Mål: Kjønnsforskjellene i andre musikksjangre minskes gradvis, mens det virker som om elektronisk musikk og musikkproduksjon henger etter. Med elektroLOUD ønsker vi å endre på dette.

Kort beskrivelse: elektroLOUD gir jenter og transpersoner mellom 16-26 år mulighet til å produsere egne låter, utforske både software og hardware, lære om musikkbransjen og treffe mange andre jenter og transpersoner med samme interesser.

Tips fra prosjektleder: Ikke bli fanget foran skjermene – husk å jobbe praktisk, sosialt og leke med musikken selv om det blir en del software.

Kontaktperson: Sofie Søndervik Sæther: 452 10 787, sofie@loudcamp.no

Nye stemmer
Rebecka Sofia Ahvenniemi

Mål: Å øke andelen kvinnelige komponister i musikkfeltet.

Kort beskrivelse: Den Bergensbaserte seminarserien “Nye stemmer” tilbyr undervisning til kvinner over 16 år som er interesserte i å komponere profesjonelt. I tillegg gis det individuell veiledning til de som ønsker å søke på komposisjonstudier. En gang i måneden har vi et helgeseminar, der lørdagsseminarene er offentlige og alle er velkommen til å delta. Her presenteres en invitert gjest, en kvinnelig komponist, og det følges opp av en seminardiskusjon om et bestemt tema. Søndagsseminarene er kun åpne for de deltakende kvinnene og involverer presentasjoner, komposisjonsoppgaver og samtaler.

Tips fra prosjektleder: Fokuser på å skape et “trygt rom” der alle kan ytre seg, og der man kan tenke høyt sammen. Ha nulltoleranse for at noen hever seg over andre og forklarer hvordan ting “egentlig” skal gjøres. Det er en fordel å ha et faglig og sosialt mangfold med ulike perspektiver blant deltakerne. Gi fra deg kontroll og helt spesifikke tanker om hvordan prosjektet skal bli. Et tiltak kan utvikle seg til noe mye mer verdifullt når deltakerne selv, deres interesser og engasjement, kan fungere som byggeklosser. Et dundrende tankemylder med både faglige perspektiver og ulike erfaringer gir et bedre utgangspunkt for felles møtepunkter enn en polert forelesning. Prøv å høflig lede samtalen inn på relevante områder når den dreier seg for langt i en annen retning. Det at man respekterer alle som er til stede betyr ikke at man trenger å være enig i alt, eller å oppfatte alle perspektiver som like gyldige. Det viktigste er ikke hvordan det hele gjennomføres, men at man møtes.

Kontaktperson: Rebecka S. Ahvenniemi: 450 08 520, rebecka.ahvenniemi@gmail.com

Jazzkurs for jenter
Griegakademiet

Mål: Å inspirere unge, kvinnelige musikerspirer til å søke plass ved jazzlinjen på Griegakademiet i Bergen.

Kort beskrivelse: Siden starten i 2004 har kvinner utgjort kun 17 av til sammen 100 studenter på jazzlinjen. Av disse har bare tre vært instrumentalister. Kurset henvendte seg derfor i hovedsak til kvinnelige instrumentalister, siden det er det vi har for få av. Vi ønsket at deltakerne skulle få tenning på å spille rytmisk, improvisert musikk og bli klare til å søke en slik utdanning. Vi inviterte jazzinteresserte jenter fra videregående skoler fra hele Norge til å delta i et ukelangt jazzkurs. Gjennom en intens uke med kursing og jamming spilte de sammen med musikere, studenter og faglige ansatte ved Griegakademiet.

Tips fra prosjektleder: På grunn av en overveldende interesse måtte opplegget justeres. Vi leide inn to ekstra kvinnelige stjeneinstruktører (endte altså med tre til sammen, for i underkant av 30 deltakere), og planen om å inkorporere deltakerne i vanlig undervisning måtte endres, så vi satte opp egne sesjoner for dem i stedet. I forkant av kurset gikk vi også gjennom en prosess med tanke på hva vi ønsket å fokusere på i løpet av uka. Vi valgte å ikke snakke om kjønnsproblematikk. Vi bestemte oss faktisk for ikke å bruke kjønnsrelaterte ord, som gutter, jenter, guttete, jentete osv. Vi brukte i stedet ord som musiker, kollega, deltaker o.l. Vi ville at det skulle handle om musikk, og det å være musiker, og ikke bygge oppunder et eventuelt stigma. Vi hadde også en god prat med studentene våre. Det var viktig for oss at de alle var klar over hvilken rolle de ville ha den uken. Altså det å være en mentor. Mange av kursdeltagerne vil jo nødvendigvis se opp til våre studenter, rett og slett fordi de innehar en posisjon som deltagerne ønsker å oppsøke. Nemlig å studere jazz. Så det var viktig for oss å snakke om hvilken makt man kan inneha i den posisjonen. Vi ble enige med studentene om at det ikke skulle drikkes alkohol, og det skulle heller ikke foregå kurtisering. Deltagerne skulle bli møtt med respekt på lik linje med alle medmusikanter. De skulle oppmuntre og utfordre på musikkens premisser. Jeg må med stolthet si at det var ikke en eneste student som rynket på nesen, eller prøvde å fleipe med dette. Alle forstår alvoret, og ikke minst, er helt enige i at ubalansen er uholdbar. 

Kontaktperson: Thomas T. Dahl: 55 58 69 68, thomas.dahl@uib.no

Vil du tipse om et prosjekt som bør inkluderes? Send en e-post til hei@balansekunstprosjektet.no.