– Et nødvendig signal til bransjen

Blant Balansekunsts nesten 40 medlemmer finner vi Norsk Komponistforening, en nasjonal fag- og interesseorganisasjon for profesjonelle, yrkesaktive komponister, som i sommer vedtok at arbeidet med en jevnere kjønnsbalanse blant komponister skal være en av foreningens prioriterte oppgaver.

At det norske musikklivet preges av en uskjønn kjønnsubalanse er ingen hemmelighet. På komponistfeltet blir denne særlig tydelig: I 2013 utgjorde andelen kvinnelige komponister i de norske orkestrenes repertoar kun 0,055 prosent, og utviklingen har heller ikke vært rivende. På begynnelsen av 90-tallet var bare 9 prosent av medlemmene i Norsk Komponistforening kvinner. I dag, 25 år senere, har foreningen fremdeles en bemerkelsesverdig ubalanse i egen medlemsmasse, med bare 30 kvinnelige medlemmer og hele 172 menn, noe som ikke en gang tilsvarer en dobling av prosentandelen kvinner. Som kulturbærer mener Komponistforeningen forbilledlig nok at de har et særskilt ansvar, og har dermed opprettet et eget likestillingsombud som skal påse at likestillingsperspektivet alltid er tilstede i styret.

Nyvalgt likestillingsombud Agnes Ida Pettersen mener foreningens fokus på likestilling sender et nødvendig signal til både bransjen og samfunnet rundt oss. 

– Jeg ser for meg en fremtid hvor musikk skrives, fremføres og produseres av like mengder kvinner og menn. Det er et helt selvsagt mål, men gapet fra der vi er i dag, til dit vi skal, er altfor stort – det er helt utrolig.

Hva er bakgrunnen for at Komponistforeningen har opprettet et likestillingsombud?
– Den skjeve medlemsfordelingen sender et uheldig signal når vi tenker på Komponistforeningen som en kulturell aktør og påvirker. Kunstmusikk legger verdier som ytringsfrihet til grunn – alle skal ha muligheten til å ytre seg, og alle skal som publikummere kunne ha tilgang til et bredt spekter av ytringer. At et helt segment av befolkningen er underrepresenterte er derfor et problem.

De kvinnelige medlemmene vi allerede har i Komponistforeningen representerer en rekke ulike genre innen kunstmusikken, produserer musikk på høyt nivå og oppnår internasjonal anerkjennelse. Likevel eksisterer det utfordringer knyttet til det å være kvinnelig komponist på et strukturelt plan. De store institusjonene skårer eksempelvis lavt på antall kvinnelige komponister i konsertprogrammene. Her må vi drive påvirkningsarbeid, med både informasjon og oppfordringer. Når Komponistforeningen bruker sine medlemmer til ulike oppdrag, komitéarbeid, representasjoner m.m, etterstreber vi en god kjønnsbalanse. Ved å gjøre oppmerksom på det som allerede finnes håper vi å bygge ned noen barrierer.

På det mer overordnende planet handler det jo ofte om at sjansene for et mer likestilt fokus og mer likestilte resultater økes betraktelig når kvinner også er tilstede i en ellers mannsdominert arbeidssammensetning. Det kan dreie seg om utvelgelse av musikk, stipendtildelinger, strategiutarbeidelse og så videre. I tillegg til dette er kunnskap om likestilling minst like viktig. Derfor bruker vi tid på å snakke om temaet, både i fora for alle medlemmer og i egne fora for kvinner.

Musikklinjeelever komponerer for Oslo-filharmonien under ung.kom 2015Foto: Lars Igesund

Hvordan kan man øke rekrutteringen av kvinner til komposisjon?
– Gi unge kvinner muligheter og rollemodeller, og fortell dem at dette kan de! Man må invitere til kurs, skape koblinger til profesjonelle musikere og tilby jenter praktisk erfaring. Ikke minst må man sørge for at det er flere jenter sammen, da faller de ikke så fort fra. Da ender vi opp med mye spennende musikk, og det blir mer sannsynlig at de vil ønske å fordype seg ytterligere – slik resultatene LOUD! Bandcamp for jenter kan vise til.

Komponistforeningen støtter prosjekter som ung.kom og NMH jenteprosjektet. Dette er prosjekter som taler for seg selv. Musikkhøgskolens jenteprosjekt er et initiativ nytt av året, med komponist og doktorgradsstipendiat Rune Rebne i spissen. Veldig mange jenter har meldt seg på kurset – et ferskt eksempel på at mange jenter vil komponere.

Videre arbeider vi også med å skape møter mellom unge potensielle kvinnelige komponister og etablerte kvinnelige komponister. Risikoen for at kvinnelige komponistspirer faller fra er større enn hos menn, og da trenger de kunnskap og forbilder som kan vise at det er mulig å skape sin egen fremtid, og at det er mulig å komponere musikk også etter ungdomstiden. 

Hvor finner vi den største utfordringen tilknyttet Komponistforeningens likestillingsagenda? 
– Det er utfordrende å få jevnet ut kjønnsbalansen. Per i dag er det jo så få kvinner at en 50/50-fordeling er usannsynlig i de fleste tilfeller. Rekruttering trengs, men den går tregt. Her skylder jeg på den tause praksisen som ikke støtter likestillingssaken. Maja Ratkjes bok Eksperimentell kvinneglam fra 2013 viser flere gode eksempler på denne negative praksisen. Det er et paradoks at resultatene drøyer, når mange nikker anerkjennende til problemstillingene og når det er relativt lett å få gehør for likestillingsutfordringer.

Når praksisen preges av gamle mønstre må vi jobbe aktivt med bevisstgjøring, holdningsendringer og det å skape formelle mekanismer i organisasjonen, som sikrer at man alltid har en god kjønnsbalanse der makten sitter. Det vil ta noen år å få jevnet ut kjønnsbalansen, men det bør ikke ta 100 år. Dette kan vi påvirke ved å prioritere og praktisere likestilling, ikke bare nikke gjenkjennende når vi hører om det.

Hva er den største likestillingsutfordringen i musikklivet?
– Kvinner kan, vil og er aktive med å lage god musikk. Norge har generelt veldig gode kvinnelige komponister og artister som fremfører egen musikk på internasjonalt nivå i dag. Hvorfor er det da ikke en bedre kjønnsbalanse på konserter, i institusjonenes årsprogram, på radio, festivaler og lignende? Tall fra NKF, NOPA, TONO og GRAMO viser alle at kvinner her er i betraktelig mindretall. I noen få tilfeller er kvinneandelen noe stigende, et positivt tegn, men vi er nødt til å få opp farten. En mer eller mindre bevisst manglende vilje til forandring er den største utfordringen her. Et nødvendig og krevende arbeid er å skape bevissthet og oppdatere holdninger i hele bransjen – dette vil gi store gevinster fra et likestillingsperspektiv. Det bransjesamlende arbeidet Balansekunst driver på med gir grunn til optimisme. Musikk er noe alle bruker, og en bedring i likestillingen her vil naturligvis ha positive ringvirkninger også utover musikkbransjen.

Foto: Håkon E. Pettersen

Agnes Ida Pettersen er utdannet komponist og nyvalgt likestillingsombud for Komponistforeningen. Hun arbeider frilans med å skrive musikk, og er også vararepresentant i Balansekunst-styret.